Fra et teknisk perspektiv og ifølge eIDAS er “”en “”Qualified Electronic Signature (QES) en avansert elektronisk signatur som er skapt av en kvalifisert elektronisk signaturskapende enhet, som igjen er basert på et kvalifisert sertificat for elektroniske signaturer””.
Fra et juridisk perspektiv er QES likestilt med en håndkreven signatur og bærer samme juridiske tyngde. QES gir høy sikkerhet knyttet til autentifiseringen av det faktum at personen som skriver under er den hen sier hen er. Som i praksis betyr følgende:
Hvis det blir stilt spørsmålstegn ved validiteten til en kvalifisert elektronisk signatur i en juridisk tvist, kan retten anta at signaturen er valid og at signeringsparten har blitt identifisert. Dermed vil bevisbyrden ligge hos anklageren som befester tvil til signaturens validitet. Om vi derimot ser på tilfeller hvor dokumenter er signert med en enkel elektronisk signatur (ES) eller en avansert elektronisk signatur (AES) ligger bevisbyrderen hos den forsvarende part, ikke hos anklageren. Den forsvarende part må da kunne bevise at den navngitte signeringsparten faktisk signerte dokumentet.
I praksis vil den juridiske effekten som medfølger QES gi parten som benytter seg av dette e-signeringsnivået enkelte fordeler. Terskelen for avvisning av en elektronisk signatur vil kunne være lavere ved QES enn ved ES eller AES. Uavhengig av dette må retten vurdere beviset den har for hånden og i et tilfelle av f.eks. identitetstyveri kan også QES bli vurdert som ugylidg på lik linje med ES/AES – på samme måte som ES/AES kan bli vurdert valid selv om den initielle formodningen om validitet ikke var applikerbar. Beviskvaliteten knyttet til signeringsprosessen er selvfølgelig viktig i en slik kontekst, spesielt når ES/AES benyttes.